(Chours)
Alt som ikke dreper gj�r oss sterkere
Vi vokser i v�r kamp og du kan merke det
�r for �r, dag for dag, minutt for minutt,
du trur du lever trygt, men en dag er'e slutt.
Alt som ikke dreper gj�r oss sterkere
Vi vokser i v�r kamp og du kan merke det.
(vers1)
� leve livet e'kke lenger hva det pleide � v�re
har rota allting til, er det p� tide � l�re
av mine feil, men jeg gjentar dem.
Jeg veit jeg burdte vett'a, men
st�tten fra et forhold ekke mer for jeg har sendt'a hjem.
Har skutt meg sj�l i foten s� om kort tid m� jeg stenge.
Tanker og problemer f�r mitt hode til � sprenge.
Alt for lenge har jeg trodd p� at en redning er i vente,
men de eneste som backer opp er venner og bekjente.
� hva faen kan vel de, bare gi meg r�d og si; som alle andre
m� du bli en del av samfunnet.
Men jeg er fri, jeg er kul mot de jeg m�ter,
schviner de som schviner.
Ta'kke sorgene p� forskudd, bare h�per de forsvinner.
Skinner sola en dag, du veit jeg nyter den.
Setter du grenser for meg, du veit jeg bryter dem.
Du tro jeg syter, men.
Din j�vla idiot, n� m�'ru slutte � skap deg.
Jeg har nemlig 15 psykopater som st�r bak meg.
(vers2)
(Ja, ja, ja ja... Si dem, si dem hva du kvesser!)
Jeg kvesser blyanten som knivene.
Skriver side opp og side ned om alle ting jeg driver med,
bygger opp og river ned.
Setter ord p� det usiglige, spiser det uspislige.
Du kjenner mine venner de ufyslige.
Gyslige som gufs ifra graver,
er mitt ord skremmende som stank fra et kadaver.
Jeg g�r ikke jeg raver, jeg st�r ikke jeg kaver.
Som en d�nker st�r jeg frem, som en p�nker bommer spenn,
men jeg har selvrespekt igjen.
Selvrespekt igjen, s� jeg kutter av mitt lem i honn�r
til alle dem jeg kjente f�r.
Hvorfor er det alltid de beste som d�d?
Hvem er den neste som bl�r?
Hvorfor er det ikke godt nok med det beste jeg gj�r?
Mer rot enn folk til � rydde opp,
mer kvot enn mot til � bygge opp
Folk vil drikkes opp,
drikker seg til tr�st og guts fra en drikkekopp.
(Chours)
Jeg forr�des tre ganger f�r hanen galer,
b�stes tre ganger n�r jeg maler.
Bare h�r p� stemmen min, jeg g�r tilbunns i brennevin.
Men for hvert skritt jeg g�r tilbake, g�r jeg alltid to fram.
Av all drit jeg f�r smake, blir jeg mer og mer mann.
Jeg blir svakere og svakere, mens du blir sterkere og rikere.
Du liker det du ser du liker at jeg ber, men du tjener mer og mer.
Du gir meg regninga og ler.
Andres sykdom og d�d er ditt levebr�d.
Dr.S s�ker sannheten i stillheten som senker seg.
I m�rket vokser viljen mere fram enn du kan tenke deg.
Jeg eser opp til nye dimensjoner, mestrer nye situasjoner,
rede til � prege nye generasjoner.
Jeg f�ler meg jaget og plaget. F�r lyst til � ta meg selv av dage.
Men s� ringer en bjelle; Hvofor faen skulle jeg klage?
For p� tross av at psykosene forf�lger meg, s� f�ler jeg...
Hvis det blir for hett vil livets friske briser kj�le meg...
(Klovner i kamp gj�r meg sterkere... Klovner i kamp gj�r meg sterkere)
