Mulig min dom er rettferdig.
Mulig min straff er fortjent.
Jeg falt jo for egne våpen,
og ble straffet for det jeg skrev.
Det finnes en sannhet, rettferdighetens hånd.
Sann mine ord – sann mine ord.
Dine vakre ord var så vakre.
Dryppet som honning fra din penn.
Og jeg skal jeg tro deg, eller skal jeg gråte?
Er det jeg som er så forrykt?
Å leve av noen ord om skjønnhetens kraft
ble din død – din sikre død.
Hev din røst, dra av sted.
Hjemløs og naken.
Virkelighet, fantasi.
Ord eller frihet, en dikters død.
Den gamles kropp er smuldret,
og livsgåtens kunst er knust.
Og ormene er borte, og kraniet er tomt,
og kisten ligner en sil.
Til ære for alle småkryp som går forbi.
Hev din røst, dra av sted.
Hjemløs og naken.
Virkelighet, fantasi.
Ord eller frihet, en dikters død.
Hev din røst, dra av sted.
Hjemløs og naken.
Virkelighet, fantasi.
Ord eller frihet, en dikters død.
