Jeg setter meg på kne, og jeg folder mine hender.
Jeg er igjen, og ber for mine venner.
og alle de som lengter, er mer mine venner.
Amen, yeah
Jeg tar og legger hodet ned,
finner leselappen på knappen et sted.
Jeg kjenner natta komme krypende,
atter igjen.
Jeg har mekka meg ly,
med litt papir og en penn.
ser jeg under meg smiler, en hotellseng
Sender mine tanker ut til alle de som prøver,
Dem får det vanskelig nok, i dems alle lands hjørner.
jeg hører mangfold, kaller ut på døden.
Faller sammen, alle sammen, samme hva vi møter.
Når vi skjønner at, vi skjønner kun en brøkdel.
og alle våre drømmer de forblir i våre dagbøker
så mange ting som glapp
Sangene som synger orda, som vi skulle sagt.
