Jeg hater måker….
Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på
himmelen som hvitt papir,
eller flyter stille på det blanke vann og likner
vakre badedyr av plastic,
da er de en naturlig del av sommerens bilde og
man tenker ikke mye på dem,
hverken med hat eller kjærlighet,
men når de åpner kjeften og
skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres
blodige, skamløse innvoller.
Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller
en tarm eller noe
annet svineri og flyr av gårde med dette i
nebbet, da kaster de andre
måkene seg over henne og skal ha
skal ha skal ha skal ha
og resultatet blir jo at gørret detter i vannet
og synker og ingen av dem
får noen glede av griseriet
Måker eier ikke samfunnsånd
skal ha skal ha skal ha
jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha
stemt på hvis de hadde hatt stemmerett.
Under sånne forhold sier jeg til meg selv:
Jeg er glad jeg ikke kjenner en
måke personlig
sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde
høflig mot vedkommende.
Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en.
Hvis jeg skulle velge en fugl ville jeg sagt
Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som svever mellom bordene eller kommer
tassende
mot meg
Måker er jo kjent for å holde sammen i par.
Visstnok hele livet. De er
kjent for å være trofaste mot sin partner.
Og det syns vi jo er sympatisk.
Men jeg vet ikke jeg. Hvis jeg hadde vært gift
med en skrikende
skal ha skal ha skal ha
en skrikende, innvollsetende, fiskeluktende
partner, uansett hvor trofast
hun hadde vært, da hadde jeg kanskje tenkt at
det var like bra hun fant
en annen
nei
Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg
jeg mener: Som står på stasjonen og venter når
jeg kommer med toget
fra Oslo eller hvor jeg har vært.
Jeg har sett, en søndag i Lillesand havn,
så jeg en gang to måker
som forsøkte å voldta en flytende plastkanne
ute mellom bryggene
midt i kirketiden, med barn til stede
Måker oppfører seg som dyr noen ganger
som sagt: Ganske ofte hater jeg måker
nei
Gi meg en due som kurrer mot maken sin,
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn
jeg hater måker. Men det er mange ting
jeg elsker.
Lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk
som, fremgikk det, ikke hatet
eller elsket, det samme som meg, da tenkte jeg
at de måtte være gærne.
Jeg tror at mange har det sånn ennå.
Ikkerøykere f. eks. som oppdrar sine barn til
ekle små tyggegummiluktende moralister som går
gjennom den eneste røykekupeen på toget
og sier "æsj. Det lukter røyk her.
Røyk er farlig for kreften."
Som sagt: Jeg hater måker, av ovennevnte
grunner, men hvis jeg
møter en som elsker måker og sier det, eller hvis
jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere
ikke burde ha adgang til offentlige sykehus
eller offentlig jernbane men løpe etter
f. eks. Vestfoldbanen,
da skal jeg forsøke å se på vedkommende med
forståelse.
Men lett blir det ikke.
nei
Gi meg en due som kurrer mot maken sin
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn
Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som flyr mellom bordene og kommer tassende
Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg
